Vern av drikkevannskilder / Historikk Haugesund Vannverk


 

Vern av drikkevannskilder

Skrevet av Karianne Bakkevig . i kategorien Aktuelt

Vannverket i HaugesundTenk deg at du en dag våkner og det er ikke noe vann i springen. Hvordan vil det påvirke hverdagen din? Ingen mulighet til å tappe et glass vann, ikke kunne dusje og bruke toalettet. Ville samfunnet kunne fungere? Vann er det viktigste næringsmiddelet vi har og en ressurs vi er helt avhengig av. Hva gjør vi for å beskytte drikkevannskilden vår?

Haugesund Vannverk sitt mål er å produsere nok, godt og sikkert drikkevann. En viktig del i forvaltning av drikkevannet er å beskytte vannkilden mot forurensing. Undersøkelser viser at nedbørsfelt med lav rekreasjons- og jordbruksaktivitet har lavere konsentrasjoner av sykdomsfremkallende mikroorganismer sammenlignet med nedbørsfelt med høy aktivitet.

Forurensing
Selv om teknologien ved vannverk i Norge er bedre enn tidligere er det viktig å ha restriksjoner for å beskytte vannkilden mot forurensing. Mikroorganismer som tidligere ikke ble satt i sammenheng med vannbåren smitte har i senere tid vist seg å ha forårsaket flere store sykdomsutbrudd. Giardia-episoden i Bergen i 2004 viste hvor sårbart et vannforsyningssystem kan være og hvor viktig god forvalting av drikkevannet er. I etterkant av Giardia-episoden innførte Bergen kommune restriksjoner i nedbørsfeltet til Svartediket og utvidet vannverket med filter og UV-anlegg. De fleste større vannverk, også Haugesund Vannverk, vil i løpet av kort tid installere UV-anlegg som en barriere mot parasitter som Giardia og Cryptosporidium.

Algeoppblomstring
En vannkilde kan også bli uheldig påvirket når tilførsel av næringsstoffer blir for stor, kalt eutrofiering. Påtvunget eutrofiering forårsaket av menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet kan føre til algeoppblomstring. Blågrønnalger kan produsere giftige stoffer som vanskelig lar seg fjerne under vannbehandlingen, og ytterste konsekvens er en ødelagt vannkilde. Tiltak for å hindre eutrofiering og algeoppblomstring er forebyggende tiltak som å begrense menneskelig aktivitet i og rundt vannkilden.

Drikkevannskilden
Rent vann er i mange land en mangelvare. I Norge har vi mye tilgang på vann, men vi er avhengig av å bevare de gode vannkildene vi har for å levere godt og sikkert drikkevann til forbrukerne. Fokus på folkehelse har bidratt til økt interesse for friluftsliv generelt som er positivt. God planlegging er nødvendig for å unngå at ulike interesser som økt aktivitet ikke kommer i konflikt med bevaring av en vannskilde. Det er viktig at grunneiere og allmennheten tar hensyn til de regler og restriksjoner som gjelder ved en drikkevannkilde.

Faktaboks:

  • Haugesund vannverk ble etablert i 1877 med Eivindsvannet som drikkevannskilde
  • Stakkastadvatnet ble ny vannkilde i 1975
  • Stakkastadvatnet med nedbørsfelt ligger i Haugesund, Tysvær og Sveio kommune. Haugesund kommune forvalter hele området uavhengig av kommunegrensene
  • Restriksjoner (vilkår) for bruk av Stakkastadvatnet og nedbørsfeltet ble utarbeidet i 1971 for å sikre vannet mot forurensinger. Restriksjoner gjelder bl.a. for bading, arrangering av stevner, camping, utslipp av avløpsvann, bygging av veier, fiske, etablering av ny virksomhet, beiting, spredning av gjødsel og plantevernmidler m.m.
  • Stakkastadvatnet er et næringsfattig, humusrikt (høyt fargetall) og surt overflatevann. Vannet har en overflate på 2,7 km2 og et magasinvolum på 41 mill m3
  • Nedbørsfeltets størrelse er på 27,5 km2 og består av fjellareal (60 %), skogareal (30 %), myrareal (5 %) og jordbruksareal (5 %)
  • Haugesund Vannverk fører ukentlig tilsyn i nedbørsfeltet til Stakkastadvatnet.
  • Ved mistanke om forurensing kan Vannverksvakt kontaktes på tlf 970 57 366

993IMG 5713

Idyll ved Stakkastadvatnet i Haugesund - Foto: Wenche Johnsen

Historikk Haugesund Vannverk

  • 1860 Det var 5 kommunale brønner. I Torgbakken, ved Hasseløybro, Nygata, Risøy og på Hasseløy.
  • 1875 En tjenestejente druknet i brønnen i Torgbakken under reparasjon av en pumpe.
  • 1876 Det ble bestemt å oppta lån i Haugesund Sparebank for å bygge vannledning fra Eivindsvatn til byen.
  • 1877 Det ble lagt en ledning med innvendig diameter på 300 med mer. Denne endte i Torgbakken der hvor fiskerne står i dag. Her var det en vannpost hvor en måtte hente vannet. Byens vannforsyning ble utbygget fra denne ledningen.
  • 1885 185 husstander hadde innlagt vann.
  • 1891 Hasseløy får kommunalt vann.
  • 1895 312 husstander hadde innlagt vann.
  • 1895 Risøy får kommunalt vann.
  • 1905 Haugesund Elektrisitet bygger en turbinledning, diameter 700 med mer, til eget kraftverk. Kraftverket lå på indre kai i bygget Smedasundet som eies av Per Velde. Eivindsvatn fungerer da både som drikkevann og kraftverk.
  • 1921 Haugesund Elektrisitetsverk flytter kraftproduksjonen ut av Haugesund og vannverket overtar turbinledingen. Denne ledningen fungerer fortsatt som hovedmatingsledning for sentrum.
  • 1947 Krokavatn innlemmes i Eivindsvatn for å øke kapasiteten.
  • 1959 Tørkesommer med lite nedbør førte til at Gåsavatn ble pumpet over til Eivindsvatn.
  • 1960 Sandsvatn pumpes via provisorisk ledning til Eivindsvatn.
  • 1973 Oppstart bygging av nytt vannverk ved Stakkastadvatn.
  • 1975 August måned ble det nye vannverket tatt i bruk.
  • 1999 Etter negativ utvikling av vannkvalitet starter byggingen av fargefjerningsanlegg ved Stakkastadvatn.
  • 2001 Det nye anlegget blir satt i drift. Igjen leveres godt vann til byens innbyggere. Vannet som produseres på vannverket er av meget høy kvalitet.